For ikke lenge siden dro besøket vårt hjem igjen. Jeg hater hver gang det skjer, men det er vel noe jeg må bli vant til, ikke sant? Det er bare det at jeg liker å ha min søster nærme, og 3 timer å kjøre for å kunne se henne og snakke med henne ansikt til ansikt, er altfor langt. Syns ikke dere det?? Familie burde være nærme hele tiden, men det er uheldigvis umulig..
Nå har jeg nettopp satt meg ned på rommet med en kopp te og tatt opp naturfagbøkene. Jeg skal nemlig øve i dag. Jeg må. For mest sannsynlig venter det en naturfagprøve på meg på skolen i morgen og jeg tør ikke å ta sjansen på at jeg kanskje slipper å ta den i morgen. Jeg kan ingenting, og målet mitt er å lære alt i dag. Litt sent å begynne å øve nå, men sånn er det bare. Så da burde jeg vel slutte å blogge og faktisk begynne..??
Ja, vi snakkes søtiser :-*
good girl!